mandag 28. mai 2012

Vi får se da vettu...

Ja hva skal vi se på da spør du kanskje nå..?
Jo, det skal jeg fortelle deg. Hva med alle dagene som driver forbi, vi kaller dem "hverdag" 
Det er et ordtak som er sier: Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var livet!
Og det er akkurat det jeg tenker på!
Jeg er bevisst på og jeg prøver helt på tro og ære og være til stede i nuet, her og nå, men at det kan være så vanskelig?
Jeg vet at jeg tenker, men jeg er kanskje i ferd med å oppdage hvor mye jeg tenker, og samtidig bruker jeg nok mere tid på å forstå tankene mine.Jeg tror jeg er i ferd med å lære enda mere om meg selv som menneske, et tenkende menneske..garantert tenkende. Noen ganger kan man til og med høre at treskverket går, jeg grubler, tenker og filosoferer. Tenk om ditt, men tenk om datt....eller om...ja, kanskje slik!
Og jeg blir faktisk sliten av all denne tankevirksomheten. Hvorfor det da kan de av dere si, dere som alltid vet hva dere skal ha på dere, ha til middag, eller av litt alvorligere art, hvordan blir livet mitt framover om 10 år, hvorfor er jeg her, hva er meningen med livet, eller er det helt svart når vi dør?!
Ja, for det er faktisk slike ting jeg kan gruble på. Og det som kan tippe det hele over, det er at jeg også er litt redd (kanskje ikke bare litt heller, men en hel del) for å velge feil! Tenk om jeg velger noe feil slik at jeg kanskje må stå til rette for det senere, eller at jeg bare rett og slett skulle angre meg og at et bedre alternativ skulle dukke opp en annen gang!


Jeg skulle ønske at jeg klarte å senke skuldrene mine, kjenne ro og bare la meg føre av gårde i min egen rytme. Å la seg drive avgårde, ja det å finne flyten i selve livet!
Jeg vet jeg er heldig, jeg har få, men gode venner rundt meg, jeg har en liten men trygg familie, jeg er heldig å få lov til og jobbe med det jeg liker aller best og vi har så vi klarer oss. Hvorfor kan jeg da ikke slippe opp?!
Det er ikke det at jeg mener at vi ikke har mer å strekke oss etter, det er alltid noe mer, enten som vi selv kan oppnå eller at vi kan være tilstede for noen andre som trenger vår hjelp, men det var det med å la seg få tid til å nyte...nuet!
Være her og nå, dagen i dag er jo faktisk gårsdagens fremtid!!
Vi har lengtet oss gjennom vinteren, vi har ventet på våren, og våren kom og våren har snart gått! 
Og vi har gledet oss til sommeren.... 
Sommeren er faktisk her nå, hva skal vi gjøre da..? 
Brått så har også sommeren forlatt oss med all den sødme, varme og sene sommerkvelder som vi har brukt mørke og kalde vinterkvelder til å drømme om. 
Før vi vet ordet av det så er høsten her, puster på oss friskt og kjølig mens naturen pakker sammen og gjør seg klar for vinterdvalen hvor alle planter og alt liv kan hvile så det igjen kan spire og strutte til våren. 
Hm..ja det er virkelig en kunst å være her og nå, vi menneskebarn er noen ganger litt for travle til å stoppe opp og nyte, se de små tingene i den store og hele sammenhengen, vi er som  små barn i en godtebutikk. Vi vil ha alt, og helst av det søte. :)


Så det jeg ønsker å si er vel at vi ikke bare må prøve å ta vare på hverandre, men vi må passe på oss selv også!
Jeg vil prøve så godt jeg kan å leve litt mere sakte, være til stede i min egen hverdag og la meg selv flyte med i livets strøm!
Helt på tampen her legger jeg med en liten rampete oppfordring så kanskje vi ser det mere klart hvor vi skal her i livet, haha!