Bobler og sånn...

Bobler i kullsyre, bobler i bobleplast (som er irriterende artig å kneppe på) Bobler i Stratos, såpebobler, blåe spartabobler, eller bobler i magen.
Jeg liker både bobler i Stratos og jeg liker såpebobler, men aller best er boblene jeg kjenner i magen når jeg tenker på at det er under 2 mnd. igjen til jul!
De siste årene har jeg blitt mer og mer "julete".
Jeg tror kanskje det har litt med at mens jeg var yngre så var jul liksom bare jul, og ferdig med det. Vi feiret jul, og vi kosa oss masse, men på vei til julaften var det også mye annet også..

Nå som jeg er voksen og jeg er så heldig at jeg har min egen lille famile kan jeg på en måte skape min egen jul, og jeg holder fremdels på å skape min jul med våre tradisjoner, og jeg elsker det!!
Hvis jeg får lov til å fortelle om hvor mye jeg gleder meg til jul og hva jeg gleder meg til, ja da kjenner jeg at det bobler i magen, og jeg får faktisk litt puls, det er helt sant! :)

Jeg gleder meg til 1. advent, da er det fram med adventstaker, røde julegardiner, ikke bare på kjøkkenet, vi har da røde gardiner i stua også! :)

Nisser og spetakkel skal fram, ikke alle nissene på en gang, for jeg liker å porsjonere de litt, da varer det lenger. Og i år skal grana inn og ferdigpyntes før lillejulaften!
Før så hadde jeg "stilig" juletre med rødt og gull. Nå er det ekte donald-tre. Vi lesser på det vi har, alt fra kuler til glitter, bjeller og "englehår". Og selvfølgelig pynten som Christopher laget når han var liten, riktignok ingen dorull-nisser, men vi har korknisser med bomullskjegg på "halv tolv" og noen andre nissevarianter. :)

I år skal jeg lage julematen. Vi har vært veldig heldige og fått ferdig mat hos beste-svigerforeldrene mine, men nå har ikke svigermor stort kjøkken lenger, svigers har flytta til byen og fått seg en leilighet og siden vi har stort kjøkken og oppvaskmaskin så blir det julaften i oskleiva. Og det føles veldig godt å få lov til å gi litt tilbake. 
Jeg skal ærlig innrømme at jeg er litt stressa, jeg skal jo lage masse mat og alt skal være ferdig på en gang, men jeg tror nok det blir bra, jeg fikser dette! 

Eller så har jeg lært at julen for meg er adventstiden, også er det grand finale på julaften! Ett år var vi på ferie i Thailand og vi kom hjem på selveste julaften. Jeg hadde gjort alt klart med nisser, staker, røde gardiner og vi kom hjem til ribbe, riskrem og rød saus, men julestemningen var ikke der!!
Da lærte jeg at julen starter 1. advent og jeg skulle ønske at den varte helt til påske, for hvert år blir det ett stort magaplask i januar, skikkelig nedtur. Når lysestakene ryddes bort og det blir mørkt i vinduet, de fine røde gardinene byttes ut med de vanlige og treet er kastet ut, ja da er det stusselig!

Men la oss ikke ta sorgene på forskudd, jula har jo ikke startet enda, nå skal vi bare glede oss!

God helg til dere alle sammen.

Klem <3

Skynde seg sakte

Ja, det er noe med tiden som fasinerer meg.... Kan man si at tiden er tidløs???
Noen ganger går tiden så alt for fort, og andre ganger sniker den seg så forsiktig fram, så sakte så sakte..
Tiden går noen ganger veldig fort hvis det er noe som en gruer seg til og som en helst vil utsette , også går det sakte når man ser fram til noe som en gleder seg til.
Tiden går fort i godt selskap sier vi, hvor fort går tiden i dårlig selskap da? Og hva er dårlig selskap?
Jeg kom til å tenke på det å skynde seg sakte når jeg hørte Anders Jektvik, en av deltagerne på Norske talenter i kveld. Han hadde en utrolig fin tekst, og en stemme som var myk og samtidig litt sår, den var som fløyel som svøpte meg inn i disse tankene om.... ja akkurat tiden og det å bare være.
Han sang om det å skynde seg sakte.
Noen haster avgårde for de er så redde for å gå glipp av det som skjer, men hva om det går så fort i svingene at man går glipp av alt som er rundt oss!?
Jeg kjenner mennesker som skynder seg, og de stresser for å rekke med det ene og det andre,  de sier sjelden nei i redsel for å gå glipp av noe, men kanskje det er slik at de som skynder seg for raskt ikke rekker å nyte, de rekker ikke å la inntrykkene synke helt inn? De går jo glipp av øyeblikket!

Så jeg tenker at ved å skru ned tempoet ett par hakk så rekker vi å la følelsen synke inn, vi rekker å kjenne på det gode og søte og vi klarer å nyte det, og vi rekker også å kjenne på det vonde og det såre. 
I det vi lar oss selv kjenne på det som er mindre godt så gir vi oss selv sjansen til å føle på smerten, sorgen, sinne eller kanskje frustrasjonen og vi kan gjøre oss ferdige med det der og da...
Kjenn på hva det gjør i kroppen, er det godt eller er det vondt. Er vi glade eller blir vi triste?
Jeg tror og mener at i hverdagen vår, så strever vi etter å henge med så godt vi kan, vi lengter etter å være flinke, være snille og gjøre andre rundt oss til lags. Selvfølgelig gjør vi alt dette også fordi vi bryr oss om hverandre, men jeg tror at hvis først en kaster inn håndkleet og forteller at nå er det nok, så kommer det flere etter. Og vi kan alle innrømme at, "jo det er slitsomt" Det er slitsomt å bare være ett menneske.

Dette var i utgangspungtet ikke ment som ett innlegg for Rosenmetoden, men jeg ser at etterhvert som jeg skriver om tiden og hva den gjør med mange av oss, så ser jeg at Rosenmetoden kan være ett godt verktøy for å lande i seg selv og ta tiden tilbake..
Det gjør godt å kjenne på følelsen av å synke inn, plukke fram minner som kropp og sjel har gjemt på det dypeste, for å ta det fram, for så å se på det og sortere. Noe legger vi i skuffen hvor det står "kjekt å ha" og andre opplevelser legges inn i "opplevd og ferdig- gå videre". 
Vi har alle en fantastisk skattekiste i vårt innerste hvor vi oppbevarer det fineste og reneste vi har i oss, der har vi lagt gleden, og vi har sorgen, side om side.

Tenk så mye vi opplever på vår vei, opplevelser og erfaringer som former oss til den vi er i dag og den vi blir i morgen. Mange følelser har det kanskje ikke vært rom for å kjenne på, nettop fordi vi har vært travle med å "ikke gå glipp av noe"
Jeg skal ikke utgi meg for å være noen mester i det å skynde seg sakte, men jeg prøver. Jeg prøver litt hver dag, to skritt fram og ett tilbake.
Kanskje det handler om å finne nøkklen. Nøkkelen til frihet, friheten i hverdagen, fri fra tidens lenker som holder oss igjen! Mmm, hvem holder hvem..? Holder vi tiden eller er det tiden som holder oss...

Jeg vet bare at veien blir til mens man går....

Ønsker alle en deilig helg, hvor vi er frie til å fylle dagene med akkurat det vi trenger, her og nå...

Klem <3

Her er linken til sangen som fikk meg til å fundere litt..
Lytt og funder litt dere også! 

http://www.youtube.com/watch?v=64N-VEADPms

Frihet!!!!

Frihet, hva vil det si?
Det kan være så mye, det kan være en frihet med litt alvor bak, som f. eks. frihet til å velge utdannelse, velge livsledsager, velge hvor vi vil bo, eller velge hva og når vi skal spise. 
Eller så kan det være frihet av det litt mere enklere slaget som det å sette seg i bilen og dra hvor du vil, når du vil.
Ja, som dere skjønner er jeg fremdeles litt overveldet over den nye friheten min! Den bilen som står ute i gården, den kan jeg bruke, og det har jeg ikke helt vendt meg til enda. Det tar litt tid skjønner dere, jeg har jo alltid planlagt hva jeg skal, vil og må i forhold til når Jan Egil jobber og er hjemme.

I forbindelse med bilkjøringen min har jeg innsett hvor dårlig det faktisk står til med sangstemmen min.... Den er alt annet enn ren og klar for å si det slik. 
Jeg har faktisk vært inne på tanken å ta sangtimer, helt sant. Jeg har alltid tenkt at de som synger så fint at andre faktisk synes det er behagelig å høre på dem, er veldig heldige, og jeg er ikke så heldig akurat.  Jaja, nok om min manglene sangstemme.

I dag ble det endringer i planene mine og jeg hadde brått mye tid. Det var fantastisk, strålende solskinn ute og de av dere som har vært hjemme de siste dagene og ikke i en eller annen "sydenverden" har selvfølgelig fått med dere antall liter regn som har kommet de siste dagene og nettene. Når sola endelig titter fram og viser seg fra sin flotteste side, ja da blir vi kke inne for å være husmor liksom. Danse med støvsuger'n kan vi gjøre en annen dag!

Jeg skifta og tok bilen!! Jeg tok bilen og kjørte opp i Erte og løp den løypa som etterhvert har blitt den vanlige løypa... (jada, jeg har begynnt å like det å jogge!) 
Og selv om det var sølete så var det utrolig deilig. Både sola og den friske lufta, men det at jeg kunne dra opp alene, uten å sitte på med noen, dra avgårde når jeg vil, DET ER DEILIG DET!! 

At jeg antagelig høres når jeg "æljer" gjennom skaugen er en helt annen sak, og det er antageligvis derfor jeg ikke har sett noe til disse villsvina som visstnok skal være oppe i marka, men bare vent til kondisen er på topp, da vil jeg liste meg innpå  både villsvin og elg, lett på tå som en Gaselle eller noe. Til nå har jeg vært så heldig å se en orm av ukjent opprinnelse, Snipp og Snapp og ett rådyr, og det er ikke hverdagskost for ett asfaltbarn som meg!

I morgen bærer det av gårde til Drøbak, da jeg skal  konsentrere meg om kjøringen og ikke synge så mye siden jeg skal ha med meg en passasjer, ørene til Marit skal spares, noe hun sikkert er glad for.

Ønsker dere alle en fin-fin helg, syng med den stemmen dere har og grip dagen!

Klem <3

Tracey gjør ting...hun kan!

Ja, nå er det lenge siden sist igjen, men jeg har vært travelt opptatt av å ha ferie og å kjøre bil!
Jepp, nå er det trygt å slippe kvinner og barn ut i gatene, jeg har bestått førerprøven min...og det på første forsøk, JIPPI!!!
I ferien min har jeg trenet qigong ved Sjusjøen, jeg har vært på hyttetur med Jan Egil, vi har sola og bada litt, og jeg har kjørt bil!
Men det tar tid å venne seg til den nye verdenen min, jeg er fri! Jeg trenger ikke å avtale med Jan Egil hvis jeg skal ut på G-sport, jeg trenger ikke å si i fra om at jeg skal ha med håndklevasken fra jobben min og at jeg må hentes, og når jeg skal til Oslo i morra trenger jeg ikke å passe togtidene. 
I går var jeg ute på tur i Ertemarka, helt alene i skogen, og hvis jeg skal bruke ett litt barnslig ord, så var det magisk! Å bestemme selv at "nå skal jeg ut i skogen" det var litt rart, at jeg løp meg litt bort underveis er jo en helt annen sak.....
Joda, jeg befant meg plutselig på en helt annen blå sti enn det jeg hadde planlagt, men jeg fant jo fram til Ormtjern, kom meg rundt vannet, og så fant jeg riktig sti tilbake igjen.

Eller så jobber jeg iherdig med å bli ferdig med praksisåret mitt i Rosenmetoden, og hvis alt går som jeg ønsker, så er jeg klar om 12 uker, dvs. i november!

Og når jeg først er inne på å telle uker, så kan jeg informere om at det er ca. 16 uker til jul. Og så fort vi bikker nyttår ser vi fram til å stille klokka og vi gleder oss til sommer'n som helt klart bør bli bedre enn den vi har hatt i år! :-)
Nå kjente jeg akkurat at jeg var veldig selvmotsigende....være her og nå? Yeah, jeg prøver da..ja og være her og nå, gripe dagen og alt der der, men jeg gleder meg bare så vannvittig til jul! Det å henge opp julestjerna på jobben, sette opp adventstakene i vinduet, røde julegardiner, nisser, røde lys...hurraaa!!!
Og som dere forstår, med en slik juleglede blir det ett gigantisk mageplask i januar når alt skal bort...er det noe rart jeg igjen gleder meg til bare det å stille klokka til våren? Enda det er lenge til, sukk!

Men nå, er det ut på tur og aldri sur, juhuuuuu!


Klem <3

Sommerspa!

Opprinnelsen til spa kommer fra 1600-tallet. På denne tiden hadde byen Spa, i Belgia sin storhetstid med sine kurbad basert på varme kilder. Mennesker fra hele verden kom for å ta bad, blant annet for å kurere sykdom....
Ja det er det det står om "spa" hvis du søker på Wikipedia.


I dag har Agnes og jeg har vært på Strømstad bad og fått litt stell, vi jobber begge med mennesker og derfor mente vi at vi måtte unne oss selv litt behandling og velvære for å fylle på litt energi.

Jeg har vært på spa en gang tidligere, og jeg husker at jeg også forrige gang hadde en litt "selskapsresan-følelse" hvor man er noe usikker på skikk og bruk, og at det er visse koder man skal følge.
Ja, jeg tenker på Selskapsresan med Stig Helmer og Jon Skolmen....
Hva jeg følte spør du sikkert, la meg forklare.
For det første så er det en spesiell atmosfære innenfor dørene på ett spa, og dette ble nok veldig tydelig på en dag hvor mange forledre kom for å la sine små arvinger få lov til å utfolde seg i det våte element. Denne dagen var det 12 grader, stiv kuling og fraværende sol, så selvfølgelig var det folksomt i bassenget!
Men la meg starte med starten. Allerede ved ankomst ble vi oppmerksomme på at dette var noe vi ikke kunne så mye om, den blide damen leverte ut håndkle, badekåpe, badeslippers og nøkkelkort. Og hun minnet oss også om at vi måtte ha mynt til skapet vårt, og jada, vi tok alle våre sparekvisitter og tuslet inn i garderoben. Her skiftet vi, stengte skapet med mynten i låsen, dusjet etter reglementet ( "dusj kroppen med knoppen og toppen") og gikk forsiktig ut i bassengområdet, du vet med den følelsen du kanskje har når du er litt usikker på hva og hvor.. 
Vi var tidlig ute, så istedet for å bade så tok vi en kopp kaffe, og mens vi satt der i badekåpene våre kunne vi se ned på havna hvor det var en stakkars mann som øste vann ut av den bitte lille båten som lå tett inn til den veldig store båten hans, og det så surt og kaldt ut mens vi satt godt inne i varmen.
Så var det dags å ta plass i spa avdelingen, først måtte vi hente spaskjemaet vårt som vi hadde glemt i skapet, vi gikk så fort man hør og bør gå med badeslippers og badekåpe i offentlig rom, for så å konstantere at det nøkkelkortet som lå igjen i garderoben, det var ment til å slippe oss inn i den aller roligste og himmelske avdelingen, så da var det å gå tilbake igjen....
Men så, vi tok farvell med det støyende badebassenget og steg inn i spa-avdelingen, og jeg kjennte at pulsen sank ett par hakk bare ved å lukke døra bak meg. 
Vi ble ønsket velkommen, vi leverte  skjemaet vårt og vi ble forklart at vi kunne ta boblebad mens vi ventet på at vi skulle få hver vår behandling med "sommerfresh".

Hele atmosfæren og stemningen var avslappende, det var lunt og godt, vi boblet og skravlet, når jenter er på tur, ja da blir det skravling! :)
Så ble vi hentet av hver vår spaterapeut og vi ble vist inn på et rom med dusj og massasjebenk, og så kunne herligheten starte!
Kroppspeeling etterfulgt av en god dusj for så å legge seg ned igjen for å nyte massasje av både rygg, nakke og ansikt ettefulgt av aniktsmaske og en lett ansiktsmassasje....
Åh,det var så deilig, behagelige dufter, gode hender som løste opp stramme muskler, rolig musikk og dempet belysning. Ja dette vil jeg ha mer av!
Etter at behandlingen var over gikk vi opp i relax-avdelingen, tok en kopp te og litt frukt mens vi så utover innseilingen til Strømstad på en veldig grå og vindfull dag.

Så kom vi til å tenke på at Strømstad sikkert også har "lapplisaer"... parkeringsvakter. Derfor måtte vi tilbake til den vanlige verden via bassengområdet med alle barna. Jeg følte litt på tilbakeveien at min blå badekåpe fortalte alle foreldrene om hva de hadde gått glipp av, boblebad, massasje, varme håndklær...og stillhet, mohahaha!!
Helt til slutt ble det lunsj på Biografen, svenskene kan det med lunsj. Varm mat med salatbufé, drikke og kaffe til 95 sv.kr. Er det noe å adoptere her hjemme, på tide å bytte ut matpakka..?


Klem <3

Bøkenes verden

Med sommeren kommer lesingen, min lesing har vært litt fraværende de siste månedene pga.andre mindre fengende bøker som "Veien til førerkortet" og noe mer innteresang studering av meridianer og begrepet qi. Jeg har savnet den lesingen som jeg ikke føler jeg MÅ gjøre.

Når jeg leser blir jeg litt hekta, jeg leser til alt for sent på kvelden, jeg leser på jobben mellom to behandlinger, jeg kan lese mens jeg en sjelden gang rører i grytene og jeg leser på do....(var det litt vel privat??)

Når jeg finner meg en bok så er jeg avhengig av at boka "fanger" meg, har jeg ikke blitt nyskjerrig i løpet av de første 20-30 sidene, da er det tungt. 
Jeg husker jeg bestilte den første boka i triologien til Stieg Larsson fra bokklubben for den virket så spennende, men den klarte ikke å fange meg, eller kanskje det var jeg som ikke fanget den? Og når en kompis sier at jeg må bare holde ut, det er de første 100 sidene som er litt trege, ja da er det kjørt, haha!
Bøkene til Anne B. Ragde derimot slukte jeg rått, selv om de kanskje var litt mørke og tunge. 
I fjor gav jeg Jan Egil en bok som heter "Hypnotisøren", den er skrevet av en som heter  Lars Kepler, Jan Egil kom ikke særlig langt så nå har jeg tatt over, og jeg er fanget!!!

O LESEGLEDE!!

Jeg leser og koser meg, og det som er litt artig er at dette er krim, jeg har ikke lest krim på år og dag. Det jeg liker med bøkenes verden er at jeg kan bruke fantasien min, jeg lar meg synke inn i en annen dimensjon, jeg ser menneskene, omgivelsene, gatene og husene hvor alle historiene lever sitt eget liv, og hvor jeg er så heldig at jeg kan beskue det hele!
Noen bøker gjør større inntrykk enn andre, det er historier som virkelig berører, langt inn i hjertet. Også er det bøker som bare er der den tiden det tar å lese dem, og det er jo slik det kanskje bør være!?
Nå som jeg igjen leser krim så kan jeg kanskje si at jeg leser det meste, alt fra biografier til husmorporno. Hva husmorporno er? Kiosklitteratur, bøker du kan kjøpe på Narvesen går inn under denne kategorien.
For en tid tilbake fikk jeg låne en serie som var hentet fra Scotland og fra gammeltid da skottene var ville og barbariske, men akk så sjarmernde! Det som var bra med denne serien var at Diana Gabaldon hadde brukt tid på å hente inn masse historiske fakta og flettet dette inn i historien om Jamie, den ville, men veldig kjekke skotten og Claire som både var en sterk og selvstendig kvinne og som igjen treffer den barske Jamie! Dere kan jo bare tenke dere hvordan historien utspiller seg.
Underveis i denne serien var det både spenning, historisk opplysning, snørr og tårer (jeg tror jeg brukte en flik av dyna mi som lommetørkle...) Ja, jeg lever meg nok litt inn i bøkenes verden....

Sommeren er nok den beste lesetiden for meg, men nå er jo sommeren over halvveis og jeg har akkurat begynnt på den morsomme lesingen, jeg får håpe at sommer'n blir lang så jeg rekker ett par bøker til. Eller kanskje jeg skal satse på litt lesing utover høsten med pledd, te og store stabler med tykke bøker?
Kanskje til og med litt "juicy" kiosklitteratur....hehe!
Men jeg kan også fortelle at bøkene er noe mer for meg. De er mer enn historier, jeg liker nye bøker som er litt stive i permen, jeg liker at de lukter godt og jeg synes det er koselig med bøker i bokhylla.
Jeg liker bokhandleren, med alle bøkene og jeg liker boksalg! Jeg har en hel haug med bøker jeg ikke har lest, men en dag da er det kanskje akkurat den ene som fanger meg
Jeg kommer iallefall til å lese fremover, og nå begynner "plattingen" vår i hagen å ta form så det blir nok noen fine lesestunder der også!
Fortsatt god sommer til dere alle lesehester, bokormer og nerder!


klem <3

Ferie

I disse dager er det ferie for mange av oss.
Noen pakker for å reise land og strand rundt, mens andre  ønsker å nyte dagene hjemme i mer trygge og lokale omgivelser.
Jeg selv er fremdeles hjemme av den enkle grunn at jeg ikke har ferie før litt senere i sommer, men med litt fri innimellom får jeg pusslet rundt med ting og tang jeg burde ha gjort for lenge siden!
Jeg har endelig potta om en del av mine grønne inneplanter, og det er noe jeg har tenkt på lenge!
Og det er jo perfekt å gjøre slike ting når det er vær, dvs. oppholdsvær, for da kan jeg ta alle plantene ut, og når jeg bytter jord og vanner, så trenger jeg ikke å være redd for å søle. Det er en deilig følelse og bli svart under neglene, grave i den svarte jorda, og gjøre plantene glade (jeg er sikker på at de smiler og spriker med røttene!)
Og siden jeg tror de smiler, så gjør det også litt vondt hvis jeg til slutt må kaste en av dem. Da må jeg være sikker på at den er død....

Her om dagen fikk  også plantene mine et lite snev av feriefølelse, de var på ferie ute på trappa i strålende solskinnn før de ble flyttet tilbake på riktig plass i hvert sitt vindu.
Nå som jeg har fyllt opp det jeg kaller for "husmorkontoen" min er jeg riktig fornøyd! Og jeg har flere prosjekter på tapeten fremover i sommer så bare følg med :)
Neste oppgave jeg skal ta på meg er denne berømte "plattingen" vi har bygget....eller rettere sagt Jan Egil og nabo-Linda har snekret, jeg skal flytte inn med diverse puter, pledd, lykter og litt mere dill-dall! Og som jeg gleder meg!
Jeg har nemmelig store planer om noen fine sommerkvelder der ute, og det kan bare regne for det er under tak til og med!
Ja, for vi snakker mye "vær" om dagen...veldig mye vær. 
Og det er jo ikke så rart, det er jo denne tiden av året som vi lengter etter gjennom hele vinteren og våren. Vi snakker stadig om "til sommeren, da skal vi...."
Husk nå det jeg har skrevet om tidligere, det er her og nå! 
Jeg har allerde vært innom juletankene mine jeg..snakk om zen eller her-og-nå tanker, haha!

Men her forleden kunne vi lese om at  verdens atomur har lagt til ett ekstra sekund pga. jordens rotasjon, og dermed har vi fått ett ekstra sekund å rutte med, og det kan komme godt med nå som vi snart er halvveis i Juli..... 
Jaja, det var dagens lille kvitter, håper jeg får tid til å kvitre igjen om ikke så alt for lenge!


Klem <3

60 sekunder

Ja, jeg lar meg fasinere av tiden, tiden som har vært og tiden som kommer og går.
Jeg har sagt det før, men jeg kan gjerne gjenta det. 
"Ikke visste jeg at alle dagene som kom og gikk var en del av livet!"
Jeg tror kanskje at jeg tenker litt ekstra på det siden jeg følger både klokka og ukedagene i min arbeidsdag. Jeg må følge klokka når jeg jobber, jeg holder tiden og min timeplan med avtaler ovenfor mine klienter. Og det er kanskje derfor jeg synes tiden går så fort, her om dagen satte jeg opp en ny avtale i september! 
Vi er jo ikke ferdig med sommer'n en gang! 
Det jeg tenker på er at det er en kunst og være her og nå, I DAG! Ikke i morgen, ikke til uka, ikke til sommeren eller neste sommer, men NÅ! 
Hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor klarer vi ikke alltid å samle tankene våre om nåtiden? 
Vi er nesten som små barn i en leketøybutikk, vi vil så gjerne leke litt med alt, og dermed så løper vi fra det ene til det andre. 
Helgene går med til forskjellige hendelser hvor vi opplever adspredelse og glede, for så å møte mandagen med krav om effektivitet og forventninger, og vi ønsker så gjerne å prestere, både privat og på arbeidsarenaen. Er det noe rart i at vi lengter etter de få fridagene våre? 
Og helgene går så alt for fort. Er det fordi vi propper de fulle av allslags avtaler fra fredag til søndag? 
Kanskje vi skulle prøve å holde neste helg fri for avtaler? Tenk å sitte ved kjøkkenbordet på lørdagsmorgen, med frokost og kaffe, og ikke vite hva som skjer senere på dagen!! LUKSUS!!!
-Hva skal vi gjøre i dag? 
-Nei jeg vet ikke helt....

Noen snakker om hvite dager og helger uten alkohol, men hva med en helg uten noe på blokka.
Det vil kanskje oppleves som uvant, at en føler seg litt naken, men kjenn på det å ta tilbake tiden din. 
60 sekunder blir til 60 minutter som igjen blir til timer. En helg er 72 timer som bare er dine timer!
Ta dem, nyt dem bruk dem til alt eller ingen ting, men la vær å gi de bort før du har fått dem!
Jeg sier ikke at jeg får det til hver gang, noen ganger får jeg det ikke til i det hele tatt, men jeg vet at det er noe mer der....
Jeg gleder meg også til sommer'n,  jeg gleder meg også til jul, eller for å ikke snakke om når jeg er ferdig med "lappen"! Jeg funderer og grubler om "dersom at kanskje, hvis eller når...." , men jeg har begynnt å forstå at den grublingen og planleggingen stjeler tiden min! 
Jeg skal ta tilbake tiden min! 
Og da, når jeg har tatt tilbake tiden min, da skal jeg...... :)

Ta vare på hverandre og tiden vi har både sammen og hver for oss, noen ganger er det godt med litt alenetid også!


Klem Tracey <3

Vi får se da vettu...

Ja hva skal vi se på da spør du kanskje nå..?
Jo, det skal jeg fortelle deg. Hva med alle dagene som driver forbi, vi kaller dem "hverdag" 
Det er et ordtak som er sier: Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var livet!
Og det er akkurat det jeg tenker på!
Jeg er bevisst på og jeg prøver helt på tro og ære og være til stede i nuet, her og nå, men at det kan være så vanskelig?
Jeg vet at jeg tenker, men jeg er kanskje i ferd med å oppdage hvor mye jeg tenker, og samtidig bruker jeg nok mere tid på å forstå tankene mine.Jeg tror jeg er i ferd med å lære enda mere om meg selv som menneske, et tenkende menneske..garantert tenkende. Noen ganger kan man til og med høre at treskverket går, jeg grubler, tenker og filosoferer. Tenk om ditt, men tenk om datt....eller om...ja, kanskje slik!
Og jeg blir faktisk sliten av all denne tankevirksomheten. Hvorfor det da kan de av dere si, dere som alltid vet hva dere skal ha på dere, ha til middag, eller av litt alvorligere art, hvordan blir livet mitt framover om 10 år, hvorfor er jeg her, hva er meningen med livet, eller er det helt svart når vi dør?!
Ja, for det er faktisk slike ting jeg kan gruble på. Og det som kan tippe det hele over, det er at jeg også er litt redd (kanskje ikke bare litt heller, men en hel del) for å velge feil! Tenk om jeg velger noe feil slik at jeg kanskje må stå til rette for det senere, eller at jeg bare rett og slett skulle angre meg og at et bedre alternativ skulle dukke opp en annen gang!

Jeg skulle ønske at jeg klarte å senke skuldrene mine, kjenne ro og bare la meg føre av gårde i min egen rytme. Å la seg drive avgårde, ja det å finne flyten i selve livet!
Jeg vet jeg er heldig, jeg har få, men gode venner rundt meg, jeg har en liten men trygg familie, jeg er heldig å få lov til og jobbe med det jeg liker aller best og vi har så vi klarer oss. Hvorfor kan jeg da ikke slippe opp?!
Det er ikke det at jeg mener at vi ikke har mer å strekke oss etter, det er alltid noe mer, enten som vi selv kan oppnå eller at vi kan være tilstede for noen andre som trenger vår hjelp, men det var det med å la seg få tid til å nyte...nuet!
Være her og nå, dagen i dag er jo faktisk gårsdagens fremtid!!
Vi har lengtet oss gjennom vinteren, vi har ventet på våren, og våren kom og våren har snart gått! 
Og vi har gledet oss til sommeren.... 
Sommeren er faktisk her nå, hva skal vi gjøre da..? 
Brått så har også sommeren forlatt oss med all den sødme, varme og sene sommerkvelder som vi har brukt mørke og kalde vinterkvelder til å drømme om. 
Før vi vet ordet av det så er høsten her, puster på oss friskt og kjølig mens naturen pakker sammen og gjør seg klar for vinterdvalen hvor alle planter og alt liv kan hvile så det igjen kan spire og strutte til våren. 
Hm..ja det er virkelig en kunst å være her og nå, vi menneskebarn er noen ganger litt for travle til å stoppe opp og nyte, se de små tingene i den store og hele sammenhengen, vi er som  små barn i en godtebutikk. Vi vil ha alt, og helst av det søte. :)

Så det jeg ønsker å si er vel at vi ikke bare må prøve å ta vare på hverandre, men vi må passe på oss selv også!
Jeg vil prøve så godt jeg kan å leve litt mere sakte, være til stede i min egen hverdag og la meg selv flyte med i livets strøm!
Helt på tampen her legger jeg med en liten rampete oppfordring så kanskje vi ser det mere klart hvor vi skal her i livet, haha!

Overlevelses taktikk...

Ja, nå er det er stund siden jeg har luftet mine små tanker med dere, og jeg lurer på om jeg skal lufte litt igjen.
Jeg kan fortelle at formen ikke har vært helt som den skulle, med magevondt som har den æren av å gå under det faglige navnet "Gastritt" eller om du vil, en god gammeldags magekatarr, vondt er det okke som! :(
Og det er under en slik runde som nå, hvor kroppen min ikke lystrer meg at tankene får tid til å svirre. Jeg oppdager nemmlig at det er noe i ordtaket "gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør!" Hva jeg mener...?
Jo, i min jobb så treffer jeg mange forskjellige menesker, og jeg lytter og jeg snakker, og noen ganger hender det at jeg også blir spurt til råds, og jeg prøver jo å svare så godt jeg kan ut fra hvor jeg står i min egen hverdag. Og det er noen temaer som går igjen, spesiellt ett, og det er det å være snill mot seg selv!


En av dagene i forrige uke så var jeg så dårlig så jeg måtte avlyse avtalene resten av dagen og gå hjem, der og da var det ikke sjangs å gjennomføre noen behandlig uten å stå dobbelt. 
Nå er det slik med magekatarren at den kommer i perioder, og selvfølgelig etter en stund så går det over, litt rusten er jeg, men dog. Og det jeg tar meg selv i å tenke er at jeg kanskje var litt pinglete, og at jeg kanskje kunne klart det og vært på jobb allikevel!
Altså, jeg er veldig sjelden syk, og enda sjeldnere hjemme fra jobben, men å sitte å tenke at " jeg burde ha klart det..." Ærligtalt!


Og det jeg igjen tenker videre på er, hvorfor er vi så strenge mot oss selv? Er vi redde for å ikke bli likt, ikke bli elsket eller sett som den vi virkelig er?
Og jeg skal være den første til å innrømme at det å fortelle at, "nei, jeg har det ikke så bra om dagen" når noen spør, det er ikke alltid så lett. For jeg vil jo ikke plage andre med mitt...
Jeg tar meg i det når jeg leser diverse kommentarer på Facebook, der står det alt om treningsglede og treningsmengde, baking med barna, fredagskveld med deilig mat som en kjærlig ektemann har disket opp med, turer i skog og mark, ferieturer, vennetreff  osv. Og alt virker så utrolig perfekt!! 
Hvor er stresset, maset, trøttheten som kommer snikende og som får oss til å trekke dyna godt rundt en selv å si noe sånn som "ikke i kveld elskling", grinete unger, bekymringer eller bare den følelsen om at nok er nok!?? Er det det at vi deler alt....bare ikke "skittentøyvasken" vår? 
Hva skjer hvis en våger å innrømme at det hender at det er litt tungt innimellom, kanskje det er flere som hadde våget å lette litt på sløret? 
Derfor er det med stor glede og iver jeg morer meg over Torsdagkveld fra Nydalen som har en sketsj som tar dette fenomenet på kornet. Her er det fleipet med akkurat "litt rødt i glasset, koooz, hjerte og verdens herligste! Er det noen der ute som føler seg truffet.....


Hvorfor er vi så redde for å dele med oss av det som er vondt eller litt ubehagelig? Å vise våre svakheter, er det i redsel av å ikke være bra nok, å ikke bli likt av alle andre? Er fasaden så viktig å vedlikeholde?
Det er jo ikke det at vi skal vite eller dele alt, for det er jo bra å ha litt grenser også, men må vi ha alt dette "vakre, perfekte, fantastiske"? 

Kanskje alt rett og slett  handler om å overleve i en riv ruskende gal verden hvor følelser og empati har kokt ned til å trykke "Liker", og at vi trenger disse glansbildene av cupcakes og interiørdekorasjoner?

Jeg prøver å være bevisst på det, og jeg også synes også det er vanskelig å vise min svake sider.
Så jeg skal innrømme det, jeg gråter mine salte tårer når jeg føler meg utilstrekkelig, jeg er ikke alltid så himmla blid, jeg tenker stygge, negative tanker og jeg synes både min kjære mann og andre kan dra dit pepper'n gror innimellom!
Så der har dere meg, med alt mitt og kanskje mere til innimellom, er det noen flere der ute?


Jeg ønsker dere alle en fin uke hvor alle kan se sine små, men verdifulle øyeblikk som er så viktig for at hverdagen skal bli akkurat slik vi trenger dem, ja så vi kan fortsette med å overleve!
Å leve er ett livsprosjekt, hvor vi strever etter å leve litt mere langsomt!


Klem <3

Små gleder!

Nå er vi snart ferdig med påsken for denne gangen. 
Påskeegget er forlengst tømt, Jesus har stått opp fra de døde første påskedag, og jeg har slappet av, sovet lenge og gjort nesten alt jeg hadde planlagt for disse fridagene.
Små gleder kan være så mye, det kan være alt fra å legge seg til sove uten å måtte stille klokka for neste dag, det kan være middag med gode venner, eller en donut med sjokoladetrekk på toget...

Jeg tror det bare gjelder å være våken for de små øyeblikkene i hverdagen, ett smil, en koselig kommentar, komme hjem fra jobb og kjenne duften av ferdig middag, eller de gangene en kan le sammen  av de samme små tingene bare ved å veksle ett blikk!
I dag har det regnet, vært huskaldt og det har vært fint å være inne. Jeg har hatt min første styrketreningsøkt på x-anntall mnd. og jeg aner meg at denne økten kommer til å minne meg på min opptreden langt ut i uka...
Dere vet når man er så støl at det verker litt når man skal sette seg ned, at du er så støl at du sikter deg inn over sofaen eller toaletten for den saks skyld, også når du er rett over så slipper du deg ned... Det er ikke bare jeg som har vært der før eller..?

Jeg er optimist, så jeg har lovet å bli med på ny treningstime til torsdag og da kan jeg jo bruke helgen på å være støl.. :)


Eller så vil jeg ønske dere alle en fin uke med små hverdagsgleder og kanskje en liten fysisk utskjeielse eller to, både med og uten stølhet. :)


Klem <3

Hverdagsfilosofi...

Åååå, det er noe spesiellt med fredager, eller frædda som noen jeg kjenner sier. :)
Fredag......
I dag på vei hjem så tok jeg en omvei, opp Knardalsbakken og gjennom festningen. På vei oppover så jeg en stubbe som har vært ett tre som må ha vært enormt når det ble tatt ned. Jeg er veldig glad i trær, jeg synes trær er fine og mektige, ja nesten litt magiske! Når jeg var lita, lærte jeg at vi kunne se hvor gammelt treet hadde blitt ved telle årringene, og jeg syntes det var veldig spennende, og akkurat den fasinasjonen har jeg ikke vokst av meg, kjenne på den rue barken og tenke på alt hva som har vært av vær, vind og påkjenninger om en kan si det om ett tre.
Treet i Knardalsbakken og de store træne i Rødsparken er flotte, ja vakre hvis jeg skal få si det... Vakker er ett ord jeg synes har blitt brukt vel mye i det siste, i all slags anledninger, vakker ditt og vakker datt. Og da mister det på en måte betydningen, vi bruker det opp rett og slett! Vakker dag, vakre mennesker, vakre sjeler, vakre venner og ja...vakre trær! Jeg vokter meg vel, og jeg passer på å ikke bruke opp ordet på dill-dall! Men trær er vakre!
Når jeg ser disse svære trærne som faktisk har fått stå i mellom 100 og 200 år, da lurer jeg på hva treet har av historie. Tenk om de kunne fortelle livshistorien sin!

Treet i Knardalsbakken

Og det er historen jeg har tenkt og filosofert litt over det siste halve året. 
Vi har alle en historie, noen prøver å viske ut alle spor om HVOR og HVEM de kommer fra, mens andre forsøker å samle på hvert eneste lille minne. Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men nå som jeg har opplevd å miste mine...mine nøkkelpersoner så har minnene blitt veldig viktige for meg. På noen dager har ordet "ensom" kommet opp, og jeg har nesten følt meg litt sånn bortkommen! 
Det er litt rart for jeg vet at jeg har en mann som elsker meg, jeg har nydelige svigerforeldre, og jeg har fantastiske venner som jeg vet er der for meg, men allikevel føler jeg meg noen ganger ensom i verden! 
Det å ha noen som kjenner meg og min historie er veldig viktig, noen å mimre med om alt som har vært, både godt og vondt. 
Uten at jeg skal bli alt for sentimental på en frædda så vil jeg oppfordre alle til å ta vare på dagene, hverandre og opplevelsene! 

"Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var livet" og med de ordene tar jeg helgen, frædda'n er snart over og vi har både lørdag og søndag som sikkert vil kappes om å være best! :)


Klem <3

Nyttårsforsetter...?

Mmmmmm, joda...jeg hadde noen i år også. Ja, nyttårsforsetter.
Mange sier at det ikke er noe vits i å ha slike forsetter, og det kan jo være greit hvis man ikke har noen intensjon i å holde dem, men jeg prøver virkelig å være flink.
Jeg har hatt forsetter hvert år i en del år nå, og jeg har klart å holde de fleste! Det har vært alt fra å spise mere fisk, mere grønnsaker, ikke banne så mye, gi meg selv bedre tid om morgenen når jeg skal på jobb så jeg slipper å stresse osv. Det med god tid har sklidd ut litt nå i det siste, jeg kommer meg for sent avgårde hjemme i fra, jeg starter opp med god tid, også skal jeg bare... 
Nyttårsforsettet mitt for dette året har jeg desverre svidd av eller kræsja allerede ( les januar...)
Du lurer sikkert på hva det var? Joda, unge fru Nilsen hadde ett ønske om å ikke irritere seg over eller å bruke energi på ting/personer hun ikke kan gjøre noe med.
Dere som kjenner meg vet at jeg kan være en smule UTÅLMODIG...

Tålmodighet er ett av de verste ordene jeg vet om, det kan være så vanskelig! Og jeg føler at jeg møter denne utfordringen i så mange situasjoner, jeg tror kanskje jeg ble bevisst på dette temaet når jeg startet utdannelsen min innen Rosenterapien. Kursing hver tredje mnd. i 2 til 3 år, for så å bli klar for praksisåret som er minst 12 mnd. Jeg hørte snakk om en prosess, og jeg har begynnt å forstå det nå, alt er en prosess... Livet er en prosess :)

Qigong'en er også en prosess, en slags vei å vandre. Qigong er noe jeg på en måte har lengtet etter i mange, mange år, og nå som jeg endelig har funnet den rette stilen og en dyktig lærer så forstår jeg mer og mer at det ikke finnes noen snarveier her heller. 
Ja, jeg tror jeg begynner å se at "noen" prøver å lære meg tålmodighet, om "noen" er meg selv og min underbevissthet, eller om det er noe som er større en meg, det skal jeg ikke gå inn på nå.
Store eller små ting, jeg er utålmodig når pc'n ikke reagerer fort nok når jeg trykker på knappene, jeg blir lett irritert hvis jeg ikke får opp slike sveisa plastforseilinger,  juicekartongen som ikke vil opp, eller når nøklene mine surrer seg innimellom i nøkkelringen. Det siste tilskuddet på lista er fotgjengere som ikke går fort nok over gangfeltet og kryss som aldri blir klare...sier jeg som ikke har "lappen" enda...hallo!!
Det er kanskje ikke så rart at jeg kræsja dette forsettet så tidlig som i januar, men jeg har ikke gitt opp. Jeg minner meg selv på at det aldri er for sent, ingen ting er umulig, det tar bare litt lenger tid! 
Det er jo snodig, for både Qigongtreningen med pust og konsentrasjonen og Rosenmetoden hvor det handler om å være tilstede, det fikser jeg egentlig ganske bra, men tålmodigheten...den er litt vanskelig enda. :)

Forsatt god uke til dere alle sammen, både med eller uten tålmodighet!

Klem <3

Min søndag!

Ååå, for en deilig søndag!
Jeg har vært effektiv samtidig som jeg har vært lat, og det er jo en fantastisk kombinasjon som man nesten ikke skulle kunne tro gikk ann å oppleve! 
Jeg startet dagen med 45 min. på tredemølla på Spenst, jeg hadde tenkt å gå rundt festningen før timen til Wanja og meg, men så blåste det sand og støv om hverandre og jeg var ikke så stemt for sand i øya, så det ble "innetur". 
Wanja og jeg hadde en time som vi kaller for "Hvit Mix", og i dag delte vi opp timen med 30 min. Qigong og 30 min. Yoga.
Etter på gikk jeg hjem til Jan Egil som hadde disket opp med kokte egg og varme rundstykker, juice og kaffe som vi tok med oss ut i sola!

Jan Egil jobber i kveld så da har jeg vært hjemme alene, jeg skulle jo egentlig vært på Rød for å se på bilder, men selskapet mitt hadde blitt syk så det ble en litt annen dag i dag. Jeg begynnte med å ta vårsjauen på føttene mine, og de ble ganske fine om jeg skal si det selv...

Etterpå gjorde jeg Qigong ute på plenen, barbeint, og det var så deilig. Synes det var litt rart å gjøre det ute, og jeg tenkte litt på hva naboen ville si om de så meg, men det tenkte jeg på i 3 sek. også var det greit.. :)
Hvis kineserne kan stå i parkene sine å trene Qigong, så må jo jeg kunne gjøre det i min egen hage! 
Jeg har også brukt tiden i sola på å lese boka som jeg har pålagt meg selv å lese, OG bare den. "Veien til førerkortet". For å si det slik, den skal jeg være ferdig med før påske! Jeg er overrasket over hvor utrolig tungvindt det er mulig å ordlegge seg og å bygge opp setninger på! Jeg er glad jeg ikke lider av alt for store konsentrasjonsvansker....
Etter det gikk turen inn på kjøkkenet hvor jeg laget meg en "bedre middag" bestående av spagetti med en dærsj Heinz ketchup og litt revet ost på toppen....mmmmm! :)

Så gikk jeg en tur på kirkegården for å se til graven til mamma. Jeg leste i avisen at noen hadde plukket med seg forskjellige gjenstander fra flere gravsteder, og jeg ville se om kattefiguren til mamma fremdeles var  der, noe den var. :)
Og mens jeg satt der ved stedet til mamma, så tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre med stedet til mine oldeforeldre og en bror til mormor. Jeg må avgjøre om jeg ønsker å fornye festet for nye 10 år, og jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg skal gjøre det... Nå er det bare meg igjen av den delen av familien, og det er opp til meg å avgjøre. Jeg ble sittende å filosofere litt over hva mamma og mormor ville ha gjort hvis det hadde vært en av de som skulle ta den samme avgjørelsen, men jeg ble ikke noe klokere, sukk!                                                                                                                                                                                   Noe som har hengt litt over meg er 2.etg. eller mer direkte klærne mine, jeg er ikke akkurat flink til å holde orden. Og jeg kan ikke skryte av militære tellekanter, så hvis jeg måtte kle på meg i mørket i all hast ved brann eller innbrudd så hadde jeg nok endt opp som en liten skremt fargeklatt med litt ymse utvalg av klær!

Før rydding...

Drømmen...

Jeg har til og med fyllt opp en svart søppelsekk med tøy som jeg skal sende bort, og jeg fikk så god plass i skapet mitt, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde orden nå da!


Etter det igjen, ja for jeg har gjort mere skjønner dere! :)
Jeg har laget prim! Jeg har fyllt opp med poeng på husmorkontoen min! Jeg får poeng når jeg gjør slike husmorting, og lage hjemmelagd prim og syltetøy (ja, for jeg har gjort det også) synes jeg kvalifiserer til iallefall ett poeng! Jeg har tatt vare på brunostskalkene, jeg husker mormor gjorde det når jeg var liten, og jeg syntes det var stas med hjemmelaget prim. Og det var veldig lett, jeg varmet opp litt matfløte i en kjele, delte opp skalkene og la de oppi den varme fløten, rørte rundt og kjølte ned, og vips...prim!! :)

Ja folkens, dette har vært min søndag! Med stort og smått, og innimellom alle store gjøremål har jeg latt meg friste litt av "spilledemonen". Jeg skal innrømme at jeg er litt oppgitt over meg selv, og av at jeg har klart å bli hekta på de mest simpleste spill, ja idiotspill, men det er vel kanskje derfor jeg blir hekta!? "Bare en gang til, og en gang til...ok da, bare denne gangen..." osv.. 

Ja, det var det! Alt om min søndag, med og uten spill,rydding i klesskap, litt alvors tanker på kirkegården og hjemmelaget prim.
Ønsker dere alle en fin kommende uke!
Klem <3

Bilder, farger og sånn....

Jeg er så heldig å ha en bestevenn som har vekket opp en ny innteresse. Det er en glede å gå på utstillinger, jeg er ingen kunstkjenner, men jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker. 
Enn så lenge har vi vært trofaste mot Herrgårds cafén ved Rød, men vi har så vidt snakket om en utflukt både til Galleri F 15 og Høstutstillingen, noe jeg gleder meg til! 
Når vi er på Rød, så starter vi alltid med å se på bildene, også avslutter vi med kaffe, kake og skravling! 
Noen ganger er det fine bilder, og jeg ville hatt vanskeligheter med å velge meg ut ett bilde hvis jeg skulle handlet noe, og andre ganger er vi enige om at pengene våre ligger trygt hjemme...
Jeg synes det er fint å se på bilder og kjenne på følelsen jeg får av de forskjellige uttrykkene.
En utstilling som jeg husker spesiellt godt, var i fjor ved 50 års markeringen til Stiftelsen Rød Herregård. Haldens egen fotograf Jørn Bøhmer Olsen hadde tatt bilder av Herregården og Rødsparken gjennom ett helt år, og det var fantastisk! Han hadde klart å fange noen utrolige øyeblikk og stemninger! Jeg håper og ønsker en reprise på denne utstillingen, da vil jeg gå å se hver dag!!
Utstillingen jeg skal dele med dere i dag er fra sist søndag, den er i morgen også, og jeg vil virkelig anbefale en tur til Rød, både for opplevelsen av morsomme bilder og figurer, og for en god kopp kaffe med tilhørende kake! ;)

Søndagen som var, så var faktisk humøret mitt litt nede, men jeg dro avgårde til Rød for å se på utstillingen til Tone Flesche som hadde malerier og grafikk, og Rakel Fridlund som hadde keramikk. Og i det jeg gikk inn døra så ble humøret mitt løftet opp av en munter fargesammling av både bilder og figurer! 
Ta turen ut og avgjør selv, kanskje vi ses!?
Her er ett lite utvalg....

"I samme båt"

"Blomsterbarn"

"Tedamer"

"Sittende tedame"




Klem <3