Hverdagsfilosofi...

Åååå, det er noe spesiellt med fredager, eller frædda som noen jeg kjenner sier. :)
Fredag......
I dag på vei hjem så tok jeg en omvei, opp Knardalsbakken og gjennom festningen. På vei oppover så jeg en stubbe som har vært ett tre som må ha vært enormt når det ble tatt ned. Jeg er veldig glad i trær, jeg synes trær er fine og mektige, ja nesten litt magiske! Når jeg var lita, lærte jeg at vi kunne se hvor gammelt treet hadde blitt ved telle årringene, og jeg syntes det var veldig spennende, og akkurat den fasinasjonen har jeg ikke vokst av meg, kjenne på den rue barken og tenke på alt hva som har vært av vær, vind og påkjenninger om en kan si det om ett tre.
Treet i Knardalsbakken og de store træne i Rødsparken er flotte, ja vakre hvis jeg skal få si det... Vakker er ett ord jeg synes har blitt brukt vel mye i det siste, i all slags anledninger, vakker ditt og vakker datt. Og da mister det på en måte betydningen, vi bruker det opp rett og slett! Vakker dag, vakre mennesker, vakre sjeler, vakre venner og ja...vakre trær! Jeg vokter meg vel, og jeg passer på å ikke bruke opp ordet på dill-dall! Men trær er vakre!
Når jeg ser disse svære trærne som faktisk har fått stå i mellom 100 og 200 år, da lurer jeg på hva treet har av historie. Tenk om de kunne fortelle livshistorien sin!

Treet i Knardalsbakken

Og det er historen jeg har tenkt og filosofert litt over det siste halve året. 
Vi har alle en historie, noen prøver å viske ut alle spor om HVOR og HVEM de kommer fra, mens andre forsøker å samle på hvert eneste lille minne. Jeg har ikke tenkt så mye på det før, men nå som jeg har opplevd å miste mine...mine nøkkelpersoner så har minnene blitt veldig viktige for meg. På noen dager har ordet "ensom" kommet opp, og jeg har nesten følt meg litt sånn bortkommen! 
Det er litt rart for jeg vet at jeg har en mann som elsker meg, jeg har nydelige svigerforeldre, og jeg har fantastiske venner som jeg vet er der for meg, men allikevel føler jeg meg noen ganger ensom i verden! 
Det å ha noen som kjenner meg og min historie er veldig viktig, noen å mimre med om alt som har vært, både godt og vondt. 
Uten at jeg skal bli alt for sentimental på en frædda så vil jeg oppfordre alle til å ta vare på dagene, hverandre og opplevelsene! 

"Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var livet" og med de ordene tar jeg helgen, frædda'n er snart over og vi har både lørdag og søndag som sikkert vil kappes om å være best! :)


Klem <3

Nyttårsforsetter...?

Mmmmmm, joda...jeg hadde noen i år også. Ja, nyttårsforsetter.
Mange sier at det ikke er noe vits i å ha slike forsetter, og det kan jo være greit hvis man ikke har noen intensjon i å holde dem, men jeg prøver virkelig å være flink.
Jeg har hatt forsetter hvert år i en del år nå, og jeg har klart å holde de fleste! Det har vært alt fra å spise mere fisk, mere grønnsaker, ikke banne så mye, gi meg selv bedre tid om morgenen når jeg skal på jobb så jeg slipper å stresse osv. Det med god tid har sklidd ut litt nå i det siste, jeg kommer meg for sent avgårde hjemme i fra, jeg starter opp med god tid, også skal jeg bare... 
Nyttårsforsettet mitt for dette året har jeg desverre svidd av eller kræsja allerede ( les januar...)
Du lurer sikkert på hva det var? Joda, unge fru Nilsen hadde ett ønske om å ikke irritere seg over eller å bruke energi på ting/personer hun ikke kan gjøre noe med.
Dere som kjenner meg vet at jeg kan være en smule UTÅLMODIG...

Tålmodighet er ett av de verste ordene jeg vet om, det kan være så vanskelig! Og jeg føler at jeg møter denne utfordringen i så mange situasjoner, jeg tror kanskje jeg ble bevisst på dette temaet når jeg startet utdannelsen min innen Rosenterapien. Kursing hver tredje mnd. i 2 til 3 år, for så å bli klar for praksisåret som er minst 12 mnd. Jeg hørte snakk om en prosess, og jeg har begynnt å forstå det nå, alt er en prosess... Livet er en prosess :)

Qigong'en er også en prosess, en slags vei å vandre. Qigong er noe jeg på en måte har lengtet etter i mange, mange år, og nå som jeg endelig har funnet den rette stilen og en dyktig lærer så forstår jeg mer og mer at det ikke finnes noen snarveier her heller. 
Ja, jeg tror jeg begynner å se at "noen" prøver å lære meg tålmodighet, om "noen" er meg selv og min underbevissthet, eller om det er noe som er større en meg, det skal jeg ikke gå inn på nå.
Store eller små ting, jeg er utålmodig når pc'n ikke reagerer fort nok når jeg trykker på knappene, jeg blir lett irritert hvis jeg ikke får opp slike sveisa plastforseilinger,  juicekartongen som ikke vil opp, eller når nøklene mine surrer seg innimellom i nøkkelringen. Det siste tilskuddet på lista er fotgjengere som ikke går fort nok over gangfeltet og kryss som aldri blir klare...sier jeg som ikke har "lappen" enda...hallo!!
Det er kanskje ikke så rart at jeg kræsja dette forsettet så tidlig som i januar, men jeg har ikke gitt opp. Jeg minner meg selv på at det aldri er for sent, ingen ting er umulig, det tar bare litt lenger tid! 
Det er jo snodig, for både Qigongtreningen med pust og konsentrasjonen og Rosenmetoden hvor det handler om å være tilstede, det fikser jeg egentlig ganske bra, men tålmodigheten...den er litt vanskelig enda. :)

Forsatt god uke til dere alle sammen, både med eller uten tålmodighet!

Klem <3

Min søndag!

Ååå, for en deilig søndag!
Jeg har vært effektiv samtidig som jeg har vært lat, og det er jo en fantastisk kombinasjon som man nesten ikke skulle kunne tro gikk ann å oppleve! 
Jeg startet dagen med 45 min. på tredemølla på Spenst, jeg hadde tenkt å gå rundt festningen før timen til Wanja og meg, men så blåste det sand og støv om hverandre og jeg var ikke så stemt for sand i øya, så det ble "innetur". 
Wanja og jeg hadde en time som vi kaller for "Hvit Mix", og i dag delte vi opp timen med 30 min. Qigong og 30 min. Yoga.
Etter på gikk jeg hjem til Jan Egil som hadde disket opp med kokte egg og varme rundstykker, juice og kaffe som vi tok med oss ut i sola!

Jan Egil jobber i kveld så da har jeg vært hjemme alene, jeg skulle jo egentlig vært på Rød for å se på bilder, men selskapet mitt hadde blitt syk så det ble en litt annen dag i dag. Jeg begynnte med å ta vårsjauen på føttene mine, og de ble ganske fine om jeg skal si det selv...

Etterpå gjorde jeg Qigong ute på plenen, barbeint, og det var så deilig. Synes det var litt rart å gjøre det ute, og jeg tenkte litt på hva naboen ville si om de så meg, men det tenkte jeg på i 3 sek. også var det greit.. :)
Hvis kineserne kan stå i parkene sine å trene Qigong, så må jo jeg kunne gjøre det i min egen hage! 
Jeg har også brukt tiden i sola på å lese boka som jeg har pålagt meg selv å lese, OG bare den. "Veien til førerkortet". For å si det slik, den skal jeg være ferdig med før påske! Jeg er overrasket over hvor utrolig tungvindt det er mulig å ordlegge seg og å bygge opp setninger på! Jeg er glad jeg ikke lider av alt for store konsentrasjonsvansker....
Etter det gikk turen inn på kjøkkenet hvor jeg laget meg en "bedre middag" bestående av spagetti med en dærsj Heinz ketchup og litt revet ost på toppen....mmmmm! :)

Så gikk jeg en tur på kirkegården for å se til graven til mamma. Jeg leste i avisen at noen hadde plukket med seg forskjellige gjenstander fra flere gravsteder, og jeg ville se om kattefiguren til mamma fremdeles var  der, noe den var. :)
Og mens jeg satt der ved stedet til mamma, så tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre med stedet til mine oldeforeldre og en bror til mormor. Jeg må avgjøre om jeg ønsker å fornye festet for nye 10 år, og jeg er faktisk ikke helt sikker på om jeg skal gjøre det... Nå er det bare meg igjen av den delen av familien, og det er opp til meg å avgjøre. Jeg ble sittende å filosofere litt over hva mamma og mormor ville ha gjort hvis det hadde vært en av de som skulle ta den samme avgjørelsen, men jeg ble ikke noe klokere, sukk!                                                                                                                                                                                   Noe som har hengt litt over meg er 2.etg. eller mer direkte klærne mine, jeg er ikke akkurat flink til å holde orden. Og jeg kan ikke skryte av militære tellekanter, så hvis jeg måtte kle på meg i mørket i all hast ved brann eller innbrudd så hadde jeg nok endt opp som en liten skremt fargeklatt med litt ymse utvalg av klær!

Før rydding...

Drømmen...

Jeg har til og med fyllt opp en svart søppelsekk med tøy som jeg skal sende bort, og jeg fikk så god plass i skapet mitt, så vi får se hvor lenge jeg klarer å holde orden nå da!


Etter det igjen, ja for jeg har gjort mere skjønner dere! :)
Jeg har laget prim! Jeg har fyllt opp med poeng på husmorkontoen min! Jeg får poeng når jeg gjør slike husmorting, og lage hjemmelagd prim og syltetøy (ja, for jeg har gjort det også) synes jeg kvalifiserer til iallefall ett poeng! Jeg har tatt vare på brunostskalkene, jeg husker mormor gjorde det når jeg var liten, og jeg syntes det var stas med hjemmelaget prim. Og det var veldig lett, jeg varmet opp litt matfløte i en kjele, delte opp skalkene og la de oppi den varme fløten, rørte rundt og kjølte ned, og vips...prim!! :)

Ja folkens, dette har vært min søndag! Med stort og smått, og innimellom alle store gjøremål har jeg latt meg friste litt av "spilledemonen". Jeg skal innrømme at jeg er litt oppgitt over meg selv, og av at jeg har klart å bli hekta på de mest simpleste spill, ja idiotspill, men det er vel kanskje derfor jeg blir hekta!? "Bare en gang til, og en gang til...ok da, bare denne gangen..." osv.. 

Ja, det var det! Alt om min søndag, med og uten spill,rydding i klesskap, litt alvors tanker på kirkegården og hjemmelaget prim.
Ønsker dere alle en fin kommende uke!
Klem <3

Bilder, farger og sånn....

Jeg er så heldig å ha en bestevenn som har vekket opp en ny innteresse. Det er en glede å gå på utstillinger, jeg er ingen kunstkjenner, men jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke liker. 
Enn så lenge har vi vært trofaste mot Herrgårds cafén ved Rød, men vi har så vidt snakket om en utflukt både til Galleri F 15 og Høstutstillingen, noe jeg gleder meg til! 
Når vi er på Rød, så starter vi alltid med å se på bildene, også avslutter vi med kaffe, kake og skravling! 
Noen ganger er det fine bilder, og jeg ville hatt vanskeligheter med å velge meg ut ett bilde hvis jeg skulle handlet noe, og andre ganger er vi enige om at pengene våre ligger trygt hjemme...
Jeg synes det er fint å se på bilder og kjenne på følelsen jeg får av de forskjellige uttrykkene.
En utstilling som jeg husker spesiellt godt, var i fjor ved 50 års markeringen til Stiftelsen Rød Herregård. Haldens egen fotograf Jørn Bøhmer Olsen hadde tatt bilder av Herregården og Rødsparken gjennom ett helt år, og det var fantastisk! Han hadde klart å fange noen utrolige øyeblikk og stemninger! Jeg håper og ønsker en reprise på denne utstillingen, da vil jeg gå å se hver dag!!
Utstillingen jeg skal dele med dere i dag er fra sist søndag, den er i morgen også, og jeg vil virkelig anbefale en tur til Rød, både for opplevelsen av morsomme bilder og figurer, og for en god kopp kaffe med tilhørende kake! ;)

Søndagen som var, så var faktisk humøret mitt litt nede, men jeg dro avgårde til Rød for å se på utstillingen til Tone Flesche som hadde malerier og grafikk, og Rakel Fridlund som hadde keramikk. Og i det jeg gikk inn døra så ble humøret mitt løftet opp av en munter fargesammling av både bilder og figurer! 
Ta turen ut og avgjør selv, kanskje vi ses!?
Her er ett lite utvalg....

"I samme båt"

"Blomsterbarn"

"Tedamer"

"Sittende tedame"




Klem <3

Jeg, meg og mine demoner!

Ja, du leser riktig, demoner! Demoner er det kanskje ikke så mye skriverier om, det går vel mer i engler.....
Jeg selv har to demoner, uten at noen trenger å ta noen bekymringstelefon til hverken Veum eller Kirkerådet, men som sagt, jeg har to!
Jeg har en snill og god demon som støtter meg når ting er vanskelig og som forteller meg "go girl", også har jeg den andre som hvisker meg sirlig i øret og forteller meg om hvor treig og dum jeg er som ikke skjønner noen ting!
Nå om dagen som Kolbjørn og jeg er ute og kjører, så er disse demonene aktive, spesiellt den ene....
Ja den som ikke er så hyggelig, den som hvisker, nesten hveser at " dette Tracey, burde du ha forstått nå, er du helt treig...? Hvordan skal en kunne slippe deg ut i trafikken...alene? Du kommer aldri til å klare det!!!"
Også prøver den snille da og overdøve den slemme, men jeg tror den snille er litt for beskjeden av seg, for jeg hører den ikke alltid så godt..


 Her et bilde på hvordan jeg ser dem for meg 

Men, jeg gir meg ikke! Jeg klorer meg fast bak rattet med både kjerringstopp og kengurubensin....
Ja så ille er det kanskje ikke, jeg tror ærligtalt ikke at den godeste Kolbjørn hadde sluppet meg avgårde til hverken "Særp" eller Fr.stad hvis ikke han mente at jeg var klar for det! Og jeg har faktisk vært i  begge byane to ganger!
Og ikke nok med det, vi skal snart på glattkjøringsbanen, Oh Lord!!!!
Hvis demonene mine skulle blitt venner, så kanskje de hadde blitt til engler, og da tror jeg nok de ville sett ut slik som dette!

Demoner er jo som sagt ikke noe hverdagstema, men jeg tror nok at de fleste av oss har noen demoner og hanskes med. Og jeg tror, uten at jeg er noen ekspert at det er mange typer...."spise bare litt mer sjokolade demonen", domonen som sier at "du fortjener å sitte og hvile deg litt i sofaen og ikke ta klesvasken" eller " jeg tror nesten jeg trenger noe nytt å ha på meg demonen" 


Og vi gjør så godt vi kan, har vi vært svake og lyttet til "spis litt mer sjokolade-demonen" så lusker vi ned på treningssenteret eller ut på tur for å svette og slite så vi igjen kan føle litt god samvittighet. Har vi vært på salg med handledemonen, så hender det at vi sniker oss inn med poser og pakker, klipper av merkelapper, og vips...." nei denne blusen? Nei den har jeg hatt lenge, jeg har bare ikke brukt den..."
Det er en kamp, ikke mellom liv og død, men kanskje mellom fornuft og følelser når demonene våre herjer.


Jeg ønsker dere alle en strålende uke, både med og uten demoner. Mwohahaha!


Klem <3

Vår!

Ja, det er vår i lufta, og det er deilig å kjenne at lyset når helt inn i hjernen!
Jeg er så heldig at jeg har en slik vekkerklokke som starter dagen min med svakt, veldig svakt lys så hjernen og kroppen min får en så myk start som mulig. Når klokka er slagen og jeg fremdeles ikke er helt våken av dette myke lyset som blir sterkere og sterkere, så setter radioen i gang med enten musik eller noe annet som forteller meg at nå er det virkelig på tide å sette i gang! 
Jeg har fremdeles god tid for klokka mi går 22 min. for fort, jeg vet jo om det, men det lurer meg allikevel nok om kvelden så jeg får lagt meg og jeg kommer meg opp om morgen...men uten stress for klokka er jo tross alt litt rask. :)
Det jeg vil fram til er at jeg nesten ikke trenger klokka mi nå som det er vår. Nå våkner jeg av lyset som konkurerer med vekkerklokka mi og vårkåte kjøttmeiser som kvittrer intenst om hvem som har det fineste rede å by damekjøttmeisene! Og selv om de vekker meg litt før skjema så kan man ikke unngå å smile. Jeg ser for meg kjøttmeisgutta som sitter i trærne og roper ut,"Haallooo, kom hit til meg for JEG har det fineste rede i den beste fuglekassa!!"

Våren er deilig, en kjenner at både kropp og natur våkner opp etter en god vintersøvn. Og vi må ha vinter for at vi skal både nyte og klare å ta i mot våren og sommeren! Tenk når gresset spirer og knupper slår ut i full blomst, små blomster som spirer og titter opp under siste rest av snøen....
Så kommer sommeren som gir oss naturen på sitt beste, den viser seg fram med farger og dufter!

I dag når vårsola skinnte inn til meg på jobben, så kjente jeg at jeg kosa meg på jobb. Jeg er heldig, jeg har et stort vindu som slipper inn alle årstidene! Og jeg kan følge med på alle skiftningene i både været og timene som går i løpet av dagen.
I dag skjærte jeg opp et eple, og mens jeg sto og ordnet eplebåtene kom jeg til å tenke på at eplebåter er noe man synes er stas når man er liten og en besteforelder deler med seg. 
Men så kom jeg også til å tenke på ting og tang som jeg synes er litt "pensjonist", og da kom også det med å spise frukt med kniv fram. Eldre mennesker bruker ofte kniv til enten å skrelle appelsiner og til å skrelle og dele epler i båter....

Jeg er jo ikke pensjonist enda, jeg er jo bare barnet til sammenligning med en på 80 eller 90!
Men jeg vet om flere pensjonist-ting som jeg foretrekker eller liker. Jeg foretrekker f.eks. papirutgaver av aviser, jeg liker å være tidlig ute til avtaler (selv om tiden går litt vel fort og jeg plutselig må forte meg!) Jeg liker varmrøkt makrell, og det er for meg pensjonistpålegg nr.1! Hmm, jeg tror jeg må passe meg nå så jeg hverken tråkker noen pensjonister på tærne eller setter me  selv i en kategori jeg er alt for ung til å være i...
Mens jeg filosoferer videre, så ønsker jeg dere alle en strålende, sprettende og yr vårdag!


Klem <3

Lærer og elev

Lærdom er aldri tung å bære sa pappaen til mormor, altså min oldefar, og han har nok hatt rett i det. Kanskje var han klok? Jeg velger å tro det, for jeg synes mormor var veldig klok, litt skarp, men også litt forut sin tid, og da har sikkert hun tatt lærdom av sin far...
I disse tider som noen av dere har fått med seg, så lærer jeg meg forskjellige nye ting. Og i en periode inntil jeg har lært det, gjør jeg ting jeg ikke kan! 
Jeg begynner å lære meg å kjøre bil, og der er jeg så heldig som har funnet den beste kjørelærer jeg kan ha! Han heter Kolbjørn. 
Jeg lærer meg å gi behandling etter Marion Rosens Rosenmetode, og der har jeg to veiledere som jeg mener selv utfyller hverandre til mitt beste! 

Og jeg har endelig funnet min lærer som skal innvie meg i Qigongens verden! 
Jeg har alltid latt meg fasinere av kinesisk filosofi, helt fra jeg var lita jente så har jeg tegnet kinesiske tegn, og den første gangen jeg så disse grasiøse, verdige, myke men allikevel bestemte øvelsene, akkurat som en dans, så ble jeg bergtatt! Jeg var solgt, og jeg måtte bare lære det!
Og jeg har lett, men det har liksom ikke vært det rette det jeg har kommet over tidligere. Enten så var det kurs for langt borte, eller så hadde de sluttet og undervise eller så kom jeg i gang, men så kom det andre ting i veien...sukk!
Så tilfeldig kom jeg over en artikkel om et senter på Holmlia. Oslo Akupungtur og Qigong senter var stedet!

Og da la alt seg til rette for meg, og jeg traff master Marcus som har blitt min lærer. 
Han er som en læremester skal være, han er streng, mild og yter stor respekt samtidig som jeg synes han har glimt i øyet!
Det er stor glede de helgene (selv om jeg må tidlig opp) som det er fordypningskurs, det å kunne sitte som en svamp å suge inn av all den kunnskapen han deler med seg, han formidler med et sant engasjement og ekte lidenskap for faget sitt. Og når jeg sier at han er streng så er det for at jeg føler han er nøye med at vi skal kunne øvelsene og teorien vår, ikke bare greit, men godt!
Og selv om det på en måte er litt skummelt så er det godt å møte noen som stiller krav til en, og igjen er det veldig deilig å kjenne at en blir sett når en selv prøver å strekke seg for å innfri! 


Master Marcus har vært i Qigongens verden i ca. 40 år, og gjennom åra som har gått har han reist til både Kina og Tibet. Han har vært en del av grunderne av World Academic Society of Medical Qigong i Peking i 1989, i 1998 ble han utvevnt til visepresident. I 1996 var han med på starten av European Federation of Medical Qigong og ble valgt til første ordfører. 2001 ble han tatt opp som munk i Shaolinklosteret og fikk navnet De Rui. I 2011 ble han tildelt hovedansvaret for utdanning av Medisinsk 
Qigong i Europa. 


Med en slik merittliste føler jeg at jeg kan lære av en av de beste, og jeg gleder meg til tiden framover!
Eller så vil jeg ønske dere alle en strålende helg, både med og uten sol!


Klem <3