Jeg, meg og mine demoner!

Ja, du leser riktig, demoner! Demoner er det kanskje ikke så mye skriverier om, det går vel mer i engler.....
Jeg selv har to demoner, uten at noen trenger å ta noen bekymringstelefon til hverken Veum eller Kirkerådet, men som sagt, jeg har to!
Jeg har en snill og god demon som støtter meg når ting er vanskelig og som forteller meg "go girl", også har jeg den andre som hvisker meg sirlig i øret og forteller meg om hvor treig og dum jeg er som ikke skjønner noen ting!
Nå om dagen som Kolbjørn og jeg er ute og kjører, så er disse demonene aktive, spesiellt den ene....
Ja den som ikke er så hyggelig, den som hvisker, nesten hveser at " dette Tracey, burde du ha forstått nå, er du helt treig...? Hvordan skal en kunne slippe deg ut i trafikken...alene? Du kommer aldri til å klare det!!!"
Også prøver den snille da og overdøve den slemme, men jeg tror den snille er litt for beskjeden av seg, for jeg hører den ikke alltid så godt..


 Her et bilde på hvordan jeg ser dem for meg 

Men, jeg gir meg ikke! Jeg klorer meg fast bak rattet med både kjerringstopp og kengurubensin....
Ja så ille er det kanskje ikke, jeg tror ærligtalt ikke at den godeste Kolbjørn hadde sluppet meg avgårde til hverken "Særp" eller Fr.stad hvis ikke han mente at jeg var klar for det! Og jeg har faktisk vært i  begge byane to ganger!
Og ikke nok med det, vi skal snart på glattkjøringsbanen, Oh Lord!!!!
Hvis demonene mine skulle blitt venner, så kanskje de hadde blitt til engler, og da tror jeg nok de ville sett ut slik som dette!

Demoner er jo som sagt ikke noe hverdagstema, men jeg tror nok at de fleste av oss har noen demoner og hanskes med. Og jeg tror, uten at jeg er noen ekspert at det er mange typer...."spise bare litt mer sjokolade demonen", domonen som sier at "du fortjener å sitte og hvile deg litt i sofaen og ikke ta klesvasken" eller " jeg tror nesten jeg trenger noe nytt å ha på meg demonen" 


Og vi gjør så godt vi kan, har vi vært svake og lyttet til "spis litt mer sjokolade-demonen" så lusker vi ned på treningssenteret eller ut på tur for å svette og slite så vi igjen kan føle litt god samvittighet. Har vi vært på salg med handledemonen, så hender det at vi sniker oss inn med poser og pakker, klipper av merkelapper, og vips...." nei denne blusen? Nei den har jeg hatt lenge, jeg har bare ikke brukt den..."
Det er en kamp, ikke mellom liv og død, men kanskje mellom fornuft og følelser når demonene våre herjer.


Jeg ønsker dere alle en strålende uke, både med og uten demoner. Mwohahaha!


Klem <3