Det jeg skal mene om i dag, det er sinnekontroll, eller fravær av sinnekontroll. Ikke fravær av selve sinne, for det er der i aller høyeste grad...hrmf
Ok, de fleste av dere som kjenner meg eller kanskje bare vet hvem jeg er, har et inntrykk av at jeg er en blid og fornøyd skapning, de som kjenner meg godt, vet at det kan gå ei kule varmt, og noen ganger for egentlig uvesentlige små hverdagsting, som f.eks. innlogging på nettbanken.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er bestevenn med Bill Gates og derfor heller ikke i besittelse av nerdete datakunnskaper, helt i førsten i min datakarriere lette jeg lenge etter knappen "enter" og det å lukke vinduene....(ja de var jo allerede igjen, det er jo kaldt ute) var et begrep som jeg lærte etter hvert.
Touch-metoden var så absolutt fraværende, så jeg hadde min egen metode "lett, finn og trykk", men jeg har sakte men sikkert lært at det pitte lille krysset oppe i høyre hjørne er "vinduet", bokstavene har sine faste plasser på tastaturet og "enter" er den største knappen (etter mellomromtasten).
Joda, jeg får det til.
Det er når det skjer ting som jeg ikke forstår eller kan kontrollere at jeg får en slags rullegardin, jeg reagerer med barnslig, furtent sinne hvor jeg synes alt er urettferdig, jeg blir sint og nesten aggresiv, noen ganger blir ordbruken ufin og stygge fantasier tar plass i hodet mitt!
Allerede som lite barn har jeg vært sint, jeg har blitt fortalt at før jeg kunne gå så gikk det utover min panne og den nederste kjøkkenskuffen, jeg rett og slett skallet til det jeg rakk opp til. Så allerede da måtte jeg få utløp for min frustrasjon.
Husker dere før alle hadde data, DVD og surround i stua? Da leide vi "moviebox", videofilmer som vi måtte stramme båndet på og Nintendo. Jeg lånte også Nintendo....og jeg ble sint når jeg ikke fikk det til, når jeg hadde brukt opp det siste livet til Mario for n'te gang og jeg måtte starte helt på nytt..igjen. Da var da sinne kom, det bare veltet seg i magen, jeg så rett og slett rødt og var da fantasien kom.
Jeg fikk destruktive tanker om hvordan jeg kunne rive i stykker ledningen, åpne joysticken, stikke noe skarpt inn og sprette ut de røde, grønne og gule knappene eller rett og slett bare kaste dritten ut av vinduet... men jeg gjorde jo ikke det, man behersker seg! Jeg ville jo ikke gå ned til Videoverden og si at jeg har ødelagt hele spillet!
Som dere ser, er det mye frustrasjon.
Som oftest er jeg jo blid og fornøyd, men det er når jeg ikke får til saker og ting som jeg vil, og helst med en gang det blir litt gæærnt. Tålmodigheten lenge leve!
Og det var jo dette som skjedde i dag, før frokost og med lavt blodsukker.
Jeg har fått med meg at Java ikke har mange "likes" i den siste tiden, og det er vel av den enkle grunn at vi har fått beskjed i tide og utide at "Last ned nyeste verson av Java", og selv om jeg ikke er selveste IT-nerden så har jeg en liten mistanke om at det egentlig ikke skulle være nødvendig å gjøre det hver gang en skal inn på nettbanken. ( jeg har en liten teori, kanskje en slags konspirasjonsteori, men jeg tror bankene sakte og sikkert vil tvinge oss til å bruke mobilene våre som kodebrikker, og det har jeg ingen planer om siden Telenor og Netcom ikke fungerer med nettbanken min, hah!)
Jaja, så laster jeg ned nyeste verson, men i dag vil ikke det fungere heller! Og jeg blir sint og nebbete og jeg føler at håret stritter på hodet mitt. Jeg får høyere puls, pusten min blir raskere og kortere og jeg er ganske sikker på at pupillene mine trekker seg sammen, det sympatiske nervesystemet jobber og kroppen min gjør seg klar for kamp!
Jeg er glad nå for at jeg ikke fikk åpnet chatten med en av kundeoperatørene til nettbanken......
Tankene om å bytte bank, sende klagemail, brevbombe til den det måtte gjelde og å organisere en massemønstring til "Måtte java brenne i helvete" tok plass i hodet mitt mens kjevemusklene klemte til.
Jeg kan takke min kjære mann for at stormen døde ut og kjevetrykket løsnet. Akkurat i det idéne mine begynnte å bli kreative og snedig ondskapsfulle gjør Jan Egil som hundeviskeren Cesar Millan.
Når Cesar sier sjjjj og hunden kommer ut av stress-transen sin sier Jan Egil til meg "vi tar oss litt frokost nå Tracey, også kan vi se på det etterpå" Og dermed kom jeg, dog motvillig over på andre tanker!
Blodsukkeret har kommet seg opp på stabilt nivå, og søndagsfreden har senket seg i Oskleven, ingen ting her kan minne om at en liten tornado har rast forbi, hamringen på tastaturet har nådd en rolig og behersket rytme, fyr i peisen, oppvaskmaskinene surkler fornøyd og vi er igjen i stressfri sone! :-)
Ja så hva er det da som gjør det så vondt? Nei ikke vet jeg, men jeg har i allefall ikke tenkt å betale noe på nettbanken i dag!
Jeg er igjen blid og fornøyd over at jeg har fått mulighetern til å dele noen tanker med dere.
Som en siste lille gest vil jeg også dele denne her med dere!
Klem Tracey <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar