Mange sier at det ikke er noe vits i å ha slike forsetter, og det kan jo være greit hvis man ikke har noen intensjon i å holde dem, men jeg prøver virkelig å være flink.
Jeg har hatt forsetter hvert år i en del år nå, og jeg har klart å holde de fleste! Det har vært alt fra å spise mere fisk, mere grønnsaker, ikke banne så mye, gi meg selv bedre tid om morgenen når jeg skal på jobb så jeg slipper å stresse osv. Det med god tid har sklidd ut litt nå i det siste, jeg kommer meg for sent avgårde hjemme i fra, jeg starter opp med god tid, også skal jeg bare...
Nyttårsforsettet mitt for dette året har jeg desverre svidd av eller kræsja allerede ( les januar...)
Du lurer sikkert på hva det var? Joda, unge fru Nilsen hadde ett ønske om å ikke irritere seg over eller å bruke energi på ting/personer hun ikke kan gjøre noe med.
Dere som kjenner meg vet at jeg kan være en smule UTÅLMODIG...
Tålmodighet er ett av de verste ordene jeg vet om, det kan være så vanskelig! Og jeg føler at jeg møter denne utfordringen i så mange situasjoner, jeg tror kanskje jeg ble bevisst på dette temaet når jeg startet utdannelsen min innen Rosenterapien. Kursing hver tredje mnd. i 2 til 3 år, for så å bli klar for praksisåret som er minst 12 mnd. Jeg hørte snakk om en prosess, og jeg har begynnt å forstå det nå, alt er en prosess... Livet er en prosess :)
Qigong'en er også en prosess, en slags vei å vandre. Qigong er noe jeg på en måte har lengtet etter i mange, mange år, og nå som jeg endelig har funnet den rette stilen og en dyktig lærer så forstår jeg mer og mer at det ikke finnes noen snarveier her heller.
Ja, jeg tror jeg begynner å se at "noen" prøver å lære meg tålmodighet, om "noen" er meg selv og min underbevissthet, eller om det er noe som er større en meg, det skal jeg ikke gå inn på nå.
Store eller små ting, jeg er utålmodig når pc'n ikke reagerer fort nok når jeg trykker på knappene, jeg blir lett irritert hvis jeg ikke får opp slike sveisa plastforseilinger, juicekartongen som ikke vil opp, eller når nøklene mine surrer seg innimellom i nøkkelringen. Det siste tilskuddet på lista er fotgjengere som ikke går fort nok over gangfeltet og kryss som aldri blir klare...sier jeg som ikke har "lappen" enda...hallo!!
Det er kanskje ikke så rart at jeg kræsja dette forsettet så tidlig som i januar, men jeg har ikke gitt opp. Jeg minner meg selv på at det aldri er for sent, ingen ting er umulig, det tar bare litt lenger tid!
Det er jo snodig, for både Qigongtreningen med pust og konsentrasjonen og Rosenmetoden hvor det handler om å være tilstede, det fikser jeg egentlig ganske bra, men tålmodigheten...den er litt vanskelig enda. :)
Forsatt god uke til dere alle sammen, både med eller uten tålmodighet!
Klem <3
Du kan få ei tube med tålmodighet av meg(",)
SvarSlett